Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

UTELIVET I OSLO




Da har jeg endelig kavet meg til macen for å få skrevet ned noen par ord om utelivet i Oslo. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si fornoe. Virkelig. Er helt ordløs og prøver å finne de rette ordene for å beskrive til dere hva jeg følte der jeg stod i høye heler på Stratos. En ting kan jeg starte med å si og det er at jeg er VELDIG glad jeg ikke er singel.

Er det virkelig så slitsomt å være singel? Det virket som et evig jag. Jeg prøver inderlig å få det ned, det riktige ordet over følelsen jeg hadde på dansegulvet men får det ikke frem. Kanskje du kan hjelpe meg?

Når jeg først kom inn på Stratos, som forresten er et veldig ok sted om du er små overfladisk og bryr deg om utseende, var det tjokkafullt. Det var så mange mennesker. Både pene, mindre pene, søte, fulle, edrue, misfornøyde, storfornøyde og sommerlige mennesker. Det første tanken som slo meg var "Oi, det er tydeligvis lenge siden jeg har vært ute gitt.. Jeg kjenner meg ikke igjen snart. Gud, jeg må komme meg oftere ut..".

Vi trippet bort til baren, mens vi jammet til en remix av Rihanna og fikk øyekontakt med bartenderen som btw var litt hot.  Det gikk mange blikk over lokalet for å se etter guttene, hvem var hot og hvem var definivt not. Dette var tross alt en jentekveld. Uansett, når jeg endelig fikk hvitvinen min fra bartender og et herlig smil, prøvde vi å bevege oss innover lokalet. Jeg forstod fort to ting. 1. Veldig lurt av meg å velge en drikke som var gjennomsiktig. 2. Hvorfor? Fordi halve vinen ble skulpet oppå meg, da noen mennesker ikke har motorikk i det hele tatt og trenger tydeligvis stor space til å danse på. Noe som igjen førte til at halve vinen kom på klærne og resten i munn. Jaja, tenkte jeg og gikk videre.

Det verste med det hele tror jeg var når en gammel eks av en venninne av meg var så kanakas at mannen sier:

"Åh, Maria Mena. Konserten ved minnestunden idag var fantastisk. Du var knall" Kameraten hans, som gjenkjente meg fra før i tiden prøvde iherdig å fortelle han at jeg ikke var Maria Mena, men at jeg var venninnen til eksen hans. Idioten, beklager kjære deg, forsetter å kalle meg for Maria Mena og forsatte å skryte av konserten tidligere ved Domkirken. Det var da jeg forstod at jeg måtte komme meg videre innover og vekk.



Men, det var ikke bare negative ting som skjedde den kvelden. Denne damen eller jenta jeg kommer til å fortelle om nå, men som jeg dessverre ikke husker navnet på er hele kveldens beste opplevelse og faktisk en av grunnen til at kvelden ble så fantastisk som den ble, tross alt alt det maset av å måtte være så sexy, flørtende, pen for å få en normal gutt til å komme bort for å prate normalt.

Da hun kom bort, hørte jeg ikke helt hva hun sa. I begynnelsen trodde jeg bare hun ville prate vås. Men så sier hun,

- Er du ikke hun som blogger?

- Jo, det stemmer. Videre sier hun,

- Jeg ville bare si at du er fantastisk som du er pr dags dato. Elsker formene dine.

- Nja, svarer jeg tilbake og tar tak i det fettet som er igjen på siden.

- Se her, er det virkelig så pent. Nei, det er fremdeles litt igjen. Jeg må ned noen kilo til. Ihvertfall 5-7.

- Nei, du trenger ikke det. Jeg fikk kreft når jeg var 11 år. Når det endelig var over, la jeg litt på meg. Noe som igjen førte til spiseforstyrrelser. Nå er jeg 29 år, på bedringens vei, men forsatt så sliter jeg.

Videre gikk samtalen i spiseforstyrrelsen, at hun kjente seg igjen i det jeg skrev på bloggen og ville advare meg mot å gå for langt. Det var akkurat det hun hadde gjort og idag så sliter hun, selvom hun er på bedringens vei. Det mest fantastiske med henne, var ærligheten hennes. Og det er en setning jeg aldri kommer til å glemme, eller to faktisk. Den ene når hun åpent forteller meg om kreften og kort om hva som skjedde etterpå, men også setningen der hun sa:

- Jeg kom hjem fra mor og far, etter å ha vært der en mnd og hadde gått ned noen kilo. Da jeg kom hjem til kjæresten, fortalte han meg at jeg ikke hadde noen pupper. Se, jeg har ikke noen pupper.

Og der stod vi da, med drikken i hånden og fortalte hverandre hvor mye av puppene vi hadde mistet pga slankingen, kysset hverandre på kinnet og ønsket hverandre en god kveld videre. Etter en samtalen fikk jeg meg en tankevekker. Mer om tankevekkeren kommer i et annet innlegg, men jeg kan trygt si at jeg er veldig glad jeg ikke er singel og må ut i det merkelige sjekkesystemet som finnes der ute. Der man blir målt opp ned slik at den andre personen skal finne ut av om man er fin nok til å ligges med, eller om man er bra nok av å bli skrytt til deres kompiser. Nei, om jeg blir singel en gang, bank i bordet, kommer jeg til å slite med å finne meg en ny partner. For å finne "han" på byen, det gir jeg gav jeg opp allerede igår. Alle skrivefeil skyldes hodepinen jeg har fått av alt for mye drikke igår. Vi skylder på vinen igjen.

-Frkreyes

11 kommentarer

SaraCrohnsAlexandra

31.jul.2011 kl.14:10

Jeg kunne ikke tenke meg å finne en på byen! Jeg har holdt avstand fra de når jeg har vært ute i det siste. Det siste jeg vil er at en gutt skal stå bak meg å Jokke på meg. Uff.. Men det er sant som ho sier du er virkelig kommet deg i bra form, selv synes jeg du var fin før du begynte med treningen på fult også. Det er godt med noen tankevekkere i blandt kjære!

Christine Marie

31.jul.2011 kl.14:34

Gutter er desperatet på byn uansett hvor i verden du er.. værste er at samme om de er single eller ei så er de lke jævlig :p

Ulrikke

31.jul.2011 kl.14:38

fine bilder !

Malin og Marte

31.jul.2011 kl.16:21

Byen er virkelig ikke stedet å finne kjæreste nei :p min erfaring er uansett at det er de som er opptatt som er mest attraktiv og opplever flest henvendelser fra det motsatte kjønn. HAr noe med utstråling av selvsikkerhet. Og så vil man jo ha det som virker minst tilgjengelig, eller hva ;)

sannabastiansen

31.jul.2011 kl.18:11

Gutter kan være veldig innpåslitne ute på byen når de har fått i seg litt drikke!:P

Stakkars den jenta, verden er så urettferdig, ikke nok med å få kreft men i tilleg utvikle spisefortyrrelse etterpå...=/

Camilla

31.jul.2011 kl.18:42

Jeg bor i Møre og Romsdal.. Så,jeg vet ikke hvordan utelivet er i Oslo.

I d a C h a r l o t t e ~

31.jul.2011 kl.23:50

Du følte deg sikkert litt klaustrofobisk mens du var på dansegulvet. Jeg vet hvertfall at jeg gjør det, når det er for mange innpåslitne mennesker ! Superbra blogg, snuppa (:

frkreyes

01.aug.2011 kl.06:07

Ida Toldnæs ~:

Jeg ante ikke hva jeg følte meg. Tenkte bare en ting og det var at jeg var ferdig med bylivet som sjekkested. Takk søte deg.

frkreyes

01.aug.2011 kl.06:11

Camilla:

Du går ikke glipp av noe, hehe..

frkreyes

01.aug.2011 kl.06:13

sannabastiansen:

Gutter på byen er ingen sjekketriks har jeg funnet ut. Ikke hvis de har drukket. Kanskje det er bedre å reise på en cafe om man er singel og ser etter kjærligheten. Hah, kanskje jeg burde intervjue en kjærlighetsguru til mine single venninner. Spørre hvor man kan best finne The Love ute.

Hun var så vakker og nydelig. Heldigvis så hun normal ut, var ikke kraftig undervektig. Hun var i allefall herlig.

frkreyes

01.aug.2011 kl.06:20

Malin og Marte:

Haha nei det kan du trygt si. Jeg var mildt sagt sjokkert. Er virkelig ute av trening og er glad for at jeg slipper å sette meg inn i den selen der, men du sier noe der ang at man vil ha det som er minst tilgjengelig. Nice svar!

Skriv en ny kommentar

hits